BRAFB3~1

Guide til øltyper

De vanligste ølstilene

Nasjonal- og trøndersk ølekspert Knut Albert Solem (Facebook; Knut Albert om øl) har laget en oversikt over ølstiler. Spør bryggeriene nærmere om deres øl!

Alt/Altbier:
Øltype som stammer fra Düsseldorf, Tyskland. Overgjæret, maltrik, men ofte også med en kraftig humlekarakter.

American Pale Ale/APA:
Lyse øl, brygget med amerikansk humle, som gir mye bitterhet. Varierende alkoholstyrke.

Amber ale:
Øltype uten klar definisjon, ofte kobberfarget øl med bra balanse. Ikke ekstremt søtt eller bittert.

Barley Wine:
Sterke øl med mye malt. De kan være veldig søte, eller de har mye humle for å balansere, tradisjonene er ulike i England og USA. Smaksbomber og alkoholbomber.

Bayer:
Mørkt lagerøl, oftest rett og slett en pilsener med fargemalt.

Berliner Weisse:
I utgangspunktet en øltype fra Berlin med skarp syrlighet og lavt alkoholinnhold. De som brygges i dag er oftest blandet med safte eller puré fra frukt eller bær og varierer i alkoholstyrke.

Bitter:
Den ølstilen vi kjenner fra engelske puber. Lavt kullsyreinnhold, moderat alkoholinnhold, maltpreg.

Black IPA/Cascadian IPA:
Mye sødme og karamell fra mørk malt kombinert med kraftig humle som gir både bitterhet og aroma. Ofte lett å like.

Blond/Blonde:
Ikke klart definert, kan være brygget med belgisk, engelsk eller amerikansk gjær. Ofte et lyst, lett øl med alkoholstyrke under 4,7 %

Bokk/Bock:
Sterkt lagerøl, i Norge tradisjonelt 6,5 %. Kommer i lyse og mørke utgaver. Ekstra sterke varianter kalles dobbelbokk.

Braggot:
En kombinasjon av øl og mjød

Brown Ale:
Et spekter av øl med maltsødme og lys brunfarge. Noen svært søte, andre balansert med humlebitterhet.

Brut IPA:
IPA brygget med et enzym som bryter ned komplekse sukkerarter og gjør at disse kan fermenteres, gir et tørt øl uten restsødme.

Cold IPA:
IPA brygget som et lagerøl på lave temperaturer. Ofte som en velhumlet pils.

Cream Ale:
Lett, mildt øl med moderat alkoholinnhold og lite bitterhet. Dobbel/dubbel: Mørke øl, rike på malt, og med mye aroma fra belgisk gjær. Inspirert av belgiske klosterøl. Oftest mellom 6 % og 8 %

Dobbel IPA/Double IPA/Imperial IPA:
Kraftig IPA med mer av både malt, humlebitterhet og alkohol. Ofte fra 8,5 % og oppover.

Fruktøl:
Ikke en entydig stil, men det brygges mye øl med frukt, bær og krydderurter. Noen ganger er det diskret innslag, i andre tilfeller dominerer det totalt i det ferdige produktet.

Gose:
Alkoholsvakt surøl brygget med salt og koriander som opprinnelig stammer fra Goslar i Tyskland. I dag brygges Gose oftest med tilsetning av frukt eller bær.

Gruit:
Øl brygget med andre urter og krydder enn humle

Helles:
Lyst lagerøl, som i Bayern. Ofte lav humlebitterhet.

Hveteøl:
Øl brygget med hvetemalt, mest kjent er tysk Weissbier og belgisk Wit, men det finnes også amerikanske hveteøl. Hvetemalt gir ofte en rund og myk munnfølelse.

Imperial Porter/Imperial Stout:
Mørkt øl med stor fylde, mye smak og høyt alkoholinnhold. Robust øl som ofte fatlagres.

India Pale Ale:
I dag oftest en lys øl med moderat sødme og mye humlebitterhet, men den kommer i mange varianter. I England kan en IPA være et annet navn for en bitter.

Juleøl:
Tradisjonelt et rødlig/mørkt lagerøl med mye maltsødme på 6,5 %, men nå bør du se nærmere på etiketten. Vanligvis mørke øl, ofte med julekrydder.

Kellerbier:
Ufiltrert pilsener, ofte smaksrik og fersk.

Kornøl/Koinnøl:
Norsk tradisjonsøl, mer eller mindre standardisert og modernisert. Ofte brygget med kveik, norsk gårdsgjær. Kölsch: En overgjæret øl som stammer fra Köln. Lys, lett, litt fruktig, oftest litt mindre kullsyre enn en pils.

Kvass:
En alkoholsvak drikk brygget på rugbrød, kommersielle utgaver er ofte ekstremt søte. Populær leskedrikk i Russland og Baltikum.

Kveikøl:
Ikke egentlig en kategori, men øl som er brygget med norsk tradisjonsgjær, som i mange dialekter kalles kveik. Dette er gjær som både har spesielle bryggeritekniske egenskaper og som gir en særpreget aroma.

Lager:
Kommer i mørke og lyse utgaver. I Norge er en lys lager vanligvis et synonym for pils.

Maibokk:
En lys bokkøl, tradisjonelt bygget for fastetiden om våren.

Mild:
Engelsk stil som ligner på bitter, men med lite bitterhet eller aroma fra humle. Lavt alkoholinnhold.

Milkshake IPA:
En tåkete IPA brygget med laktose og smaker som vanilje, tropisk frukt, sjokolade eller peanøttsmør.

New England IPA/NEIPA:
Fruktig IPA med masse humle, ufiltrert og beregnet å drikkes ferskt. Ofte grapefruktpreg.

Old Ale:
Engelsk øltype som tradisjonelt er fatlagret og har preg av det. Middels til høyt alkoholinnhold, ofte kompleks smak.

Oktoberøl:
En pilsvariant med litt mer farge, ofte også litt sterkere.

Pale Ale:
Ikke klart definert, men en lys eller gylden øl med mindre humlebitterhet enn en APA eller en IPA. I Norge oftest med moderat alkoholinnhold.

Pastry Stout (Kakestout):
Stout med kraftig smak og fylde, ofte med høy alkoholprosent. Smak av sjokoladekake, skillingsboller eller annen søt bakst

Pilsener:
Lyst lagerøl. Bryggeriene har sine egne oppskrifter, og det kan være stor forskjell i bruken av humle.

Butikkstyrke Porter:
Mørke malttyper gir både mørk farge og karakter. Kan ha mye av både sødme og bitterhet, ofte preg av sjokolade eller kaffe.

Rugøl:
Øl brygget med et visst innslag av rugmalt, som gir en særpreget smak.

Røykøl/Rauchbier:
Øl brygget med et innslag av røykmalt, basis kan være for eksempel porter eller lager. Røykmalten er vanligvis importert, men det jobbes med norske råvarer også, særlig i Trøndelag.

Saison:
Belgisk øltype med tydelig karakter som gir fruktighet og friskhet. Oftest et lyst øl, med varierende alkoholstyrke.

Scotch Ale/Wee Heavy:
Øl med mye maltkarakter og karamellpreg, ofte med en aloholstyrke på 6% og oppover.

Session IPA:
IPA med lavere alkoholinnhold, men med utpreget humlekarakter. I Norge betyr det IPA i butikkstyrke.

Single Hop:
IPA eller Pale Ale der det er brukt bare én humletype, vanligvis bruker man en blanding av flere. Sommerøl: Fra de store norske bryggeriene betyr dette en lettdrukket øl av pilsnertype.

Stjørdalsøl (maltøl):
Kraftig øl brygget på malt med mye røyksmak. Tradisjonelt som hjemmebrygg, men det finnes også varianter i salg. Kornet skal ligge tre dager i bekken, tre dager i sekken, tre dager i karmen og tre dager i varmen, heter det i en regle fra Nord-Trøndelag.

Stout:
Brygges med mørkt, røstet malt som gir nesten svart farge og smakstoner av ristet brød og kaffe. Mange varianter i fylde, smak og alkoholinnhold.

Surøl:
Ofte brygget med gjær og bakteriekulturer fra Belgia, inspirert av øltyper som lambic eller flamsk rød. De kan være fatlagret og er ofte brygget med frukt eller bær. Her finnes det mange varianter.

Trappistøl:
Øl brygget i trappistklostere, først i Belgia, nå i en rekke land. Et spekter av øltyper. Skal være brygget innenfor klostermurene, men oftest på moderne anlegg, betjent av legfolk, men under oppsyn av munker.

Trippel/Tripel:
Lyse, sterke øl av belgisk type. Ofte lette å drikke, men vær oppmerksom på alkoholstyrken, som kan være godt kamuflert!

Quadrupel:
Svært sterke øl, inspirert av belgiske klosterøl. Mye malt, sødme og alkohol. Oftest 10 % og over.

Weissbier:
Hveteøl av sørtysk type. Spesialgjær gir ofte toner av banan og sitrus. Det finnes flere varianter; Hefeweisse er ufiltrert, Dunkelweisse har noe mørk malt, Weissenbock er den sterke utgaven.

West Coast IPA:
IPA med maltsødme og kraftig humlebitterhet.

Wit:
Hveteøl av belgisk type. Ufiltrert og tåkete. Oftest krydret med appelsinskall og koriander. Moderat alkoholinnhold.